Vensmoen – 100 år i samfunnets tjeneste

Vensmoen har vært i samfunnets tjeneste og en hjørnestein i Saltdal i snart 100 år. Her ligger intakte bygg og anlegg fra viktige epoker i norsk helse- og omsorgshistorie. De første tuberkulosepasientene ble lagt inn 1. november 1916. Vensmoen fungerte som  tuberkulosesanatorium i 50 år. Deretter ble anlegget drevet som sentralinstitusjon for HVPU i 25 år. De siste 25 årene har det vært en variert etterbruk.

Tuberkulosen herjet stygt i landet for hundre år siden. 250 000 nordmenn døde av tuberkulose i perioden 1885 – 1955. Norske kvinners sanitetsforening og Røde kors sto sentralt i bekjempelsen av sykdommen. Det ble bl.a. bygget 150 såkalte pleiehjem, flere i vårt distrikt. Tromsø Amtslægeforening tok i 1900 initiativet til et statlig sanatorium for Nord-Norge.

Først i 1910 ble det fart i sakene. En departemental komite saumfor landsdelen for å finne et egnet sted for sanatoriet. Utgangspunktet var muligheter for hvile, frisk luft og næringsrik mat. Komiteen mente at sanatoriet burde legges inne i landet, så langt sør at mørketiden ikke ble for lang og til et sted som kunne virke for hele landsdelen. Det ble bl.a. poengtert at Nordland hadde flere innbyggere enn Troms og Finnmark til sammen. Komiteen anbefalte at sanatoriet ble lagt til Saltdal. Stortinget fulgte dette rådet.  Den 26. juli 1912 ble det bestemt at sanatoriet skulle bygges på Mølntromoen (Vensmoen) «i det vesentligste overensstemmende med de av arkitekt Schytte-Berg utarbeidede tegninger». Allerede våren 1913 kom byggearbeidene i gang. Den 1. august 1917 ble Vensmoen Sanatorium offisielt åpnet.

Vensmoen var bygd for 120 pasienter etter en plan som var typisk for statssanatoriene; et komplett driftsanlegg med 10 – 12 bygg, egen vannforsyning og elektrisitetsverk. Hovedbygningen i tre var 260 m lang med sine liggehaller og med sitt tårn. Omkring ble det senere bygd et barnesanatorium (som brant ned under krigen), et barnehjem og et rekonvalesenthjem (datidens Nordtun).

Ca. 20 000 pasienter fra hele Nord-Norge var innlagt på Vensmoen i sanatorietiden. Først etter krigen kom det medisinske behandlingsmåter som fikk tuberkulosen på retur. Pasienttilfanget ble stadig mindre. Og 1. oktober 1966 var det slutt for Vensmoen Sanatorium. Da ble de siste pasientene overført til lungeavdelingen ved Bodø Sykehus.

I Saltdal var usikkerheten om etterbruken merkbar. Etter hvert ble det klart at Nord Norges Diakonistiftelse skulle overta anlegget og etablere en sentralinstitusjon for HVPU i Nordland. Bare 10 dager etter at de siste tuberkulosepasientene forlot Vensmoen, kom de første 38 klientene fra Trastad Gård. 54 ansatte fra sanatorietiden tok i mot de nye beboerne. Det ble en stor forandring for alle involverte.

Dette ble starten på en rivende utvikling av både omsorgen og området. På det meste hadde Vensmoen 250 klienter og 420 ansatte. Etter 25 års drift kom HVPU-reformen, og Vensmoen opphørte som institusjon i 1991. Bestyrer Vilhelm Nome var den drivende kraften i å utvikle anlegg og tilbud; fra store «sovesaler» i hovedbygningen til egne leiligheter i nye pavilionger. Det kom stadig nye aktivitetstilbud, arbeidstrening, idrettsanlegg, grunnskole og tilbud i videregående skole. De vernede bedriftene Røkland Industri (med bl.a. bleieproduksjon), Vev-al-Plast og Vensmoen Gartneri (senere Norsk Revegetering) kom til i denne tiden. RiBo som i dag er en stor virksomhet i Saltdal, sprang ut av Røkland Industri.

Også ved avviklingen av sentralinstitusjonen ble det ny usikkerhet om bruken av Vensmoen. Noe av aktiviteten ble videreført i omsorgen og i nye virksomheter. Mange ideer ble lansert og noen ble gjennomført. Psykiatrisk innsatsteam under Nordlandssykehuset ble opprettet i 1991. De har hele Nord-Norge som arbeidsområde. «Ortopedien» med bl.a. etterbehandling av hofteopererte, ga mange pasienter et opphold på Vensmoen. Midt på 1990-tallet var Vensmoen et par år mottak av flyktninger fra Balkan. Og historien gjentar seg. Nå bruker mottaket for mindreårige flyktninger deler av bl.a. hovedbygningen.

I 2016 har 16 – 17 virksomheter og kommunale enheter tilhold eller base på Vensmoen. Det er rundt 270 ansatte / arbeidsplasser og ca 200 brukere, inklusiver en barnehage knyttet til området. Saltdal kommune eier det meste av de ca 360 målene som Staten kjøpte i 1913. I 1998 overtok kommunen også de fleste av de bygningene fra sanatorietiden, også den ærverdige Hovedbygningen som delvis er restaurert og i relativt god teknisk stand. Det planlegges bruk av jordvarme til oppvarming.

Vensmoen har betydd mye for mange gjennom de siste hundre årene. Her løses både nasjonale,  regionale og lokale samfunnsoppgaver. Her fortelles sterke historier. Virksomheten på Vensmoen har gitt arbeidsplasser og store ringvirkninger i Saltdal.

Saltdal historielag ønsker å fokusere på historien om Vensmoen fram mot hundreårsmarkeringen i 2017. Med økonomisk støtte fra bl.a. Nordland fylkeskommune, Saltdal Sanitetsforening, Helse Nord og Kulturrådet, skal det lages en fast, historisk utstilling i Hovedbygningen. Det vil også bli utgitt ei bok om Vensmoen 1. november 2016, 100 år etter at de første pasientene ble lagt inn.